Lurerier 30.03.2013

Av og til (stadig oftere, faktisk) tar den store deppen meg vedrørende min egen eksistensberettigelse. Denne stadige jakten min etter kunnskap, etter å forstå mer, etter å utvikle meg, komme videre, oppnå et-eller-annet mål og deretter videre. Mot hva? Hvorhen og hvorfor? Jeg lever til jeg dør, og det jeg har gjort, tenkt eller ment, hvilken betydning har det egentlig? Så godt som ingen. Alt det dumme jeg har gjort, all feilvurdering, alt det jeg såret andre med, all forfengelighet, alle forestillinger om at jeg gjorde det rette .. tull alt sammen. Og nå når jeg liksom skal summere opp ... hvilken nytte har jeg av mine erfaringer? Hvilken nytte har verden av meg? Helt ubetydelig. Og mine gode og dårlige erfaringer kan ikke bringes videre. Neste generasjon gjør sine egne. Jeg er ikke noe godt forbilde en gang. En middelmådighet, selv om jeg hadde en forestilling om meg selv som noe helt spesielt ... bare vent. Vi venter ennå, og snart er det ikke mer å vente på. Men jeg fortsetter å bry meg med alt og alle. engasjere meg. Uten at jeg kan se at det tjener til noen ting. Jeg er neppe den eneste som strever med dette. Men noen ganger er denne erkjennelsen nesten ikke til å bære.

"I dag" på baksiden av Klassekampen onsdag 06.03.2013 (skulle egentlig stått 05.03.2012)

Vind, vann og olje

Når flyene går inn for landing på Gran Canaria tar de som regel en 180 graders sving og kommer inn sørfra istedenfor nordfra. Da passerer de Arinaga og Pozo Izquierdo, de mest vindfulle områdene på øya. Det er ikke tilfeldig at flere vindmøllerekker står på geledd akkurat her. I Pozo Izquierdo ligger et avansert senter for utvikling av fornybar energi. Her eksperimenteres det med vind-, bølge- og solenergi. Pozo Izquierdo er også et av Europas beste steder for windsurfing.

I desember 2012 ble den hittil største vindmøllen på Kanariøyene installert her, 65 meter høy og 200 tonn tung, modellen heter E70 og kan produsere 2,3 megawatt. Sammen med resten av denne ene vindmølleparken fra 2002 blir kapasiteten på nesten 7 megawatt. Det monner i et samfunn der strømprisene er skyhøye og det meste av strømmen kommer fra dieselaggregater. Elektriske biler gir ingen miljøgevinst her for å si det sånn. Sol er det nok av, men mest på den tiden av døgnet man har minst bruk for energien. En tanke har derfor vært å bruke solenergi til å pumpe avsaltet vann opp i store oppdemmede bassenger i fjellene, for så å bruke dette både til vannkraftanlegg og avanserte vanningsanlegg for landbruket, det siste var en realitet før turismen ble den største industrien på øya.

I skrivende stund er det storm opp til orkan styrke her på disse øyene i Atlanterhavet utenfor Afrikas vestkyst. Spenningen var stor om det bare ble vind eller om den varslede nedbøren kom også. Det gjorde den, i fullt monn. Regnet er hardt tiltrengt, men helst ikke alt på en gang på ett sted, for da drar det jordsmonnet med seg i kaskader nedover fjellsidene og rett ut i havet.

Vinden er der. Havet er der. Ferskvann er der nesten ikke. Vannet i springen er avsaltet havvann. Drikkevannet må såvel turister som innfødte kjøpe på flasker i butikkene. Da det lokale guttefotballaget endelig kunne bli med på Norway Cup sponset av bl. a. Den Norske Skolen, fikk de også litt lommepenger. Men de forsvant første dagen. Fordi ingen hadde fortalt ungene at i Norge kan man fylle vannflaskene sine fra springen.

I havbunnen mellom Marokko og Lanzarote er det muligens mye olje. Den vil Spanias energi- industri- og turismeminister Soria pumpe opp så fort som mulig. Bevilgningene til det grønne energisenteret i Pozo Izquierdo blir derfor kuttet ned til ingenting.

Lillibeth Lunde

norsk-kanarier
bettamor@hotmail.com