tirsdag 12. juni 2012

"I dag" på baksiden av Klassekampen 12.06.2012


Paradis - parados

Sitter i solnedgang
seig av solkrem
sand i håret
atlanterhavshorisont

blomstrende hibiscus
bougainvillae pelargonia
lobelia magnolia
roser aloe vera

Paradisiske tilstander. På min balkong, i min lille to-og-et-halvt-roms helt nede ved bystranda i den lille fiskerbyen som er blitt norsk turistby om vinteren. Nå er det sommer, lokalbefolkningen rår grunnen igjen. Sitter på fortauskafeen eller på fortauet, spaserer i gaten og skvetter til side når bil-eller mopedførere tuter på dem, prater – nei roper – uavlatelig i gemyttelig samroping, for å overdøve trafikkstøy og bølgeslag. De har kraftige røster, som gjerne blir grove og skrikende med alderen. Vennlige og blide, også mot oss utlendinger som viste seg å ikke være turister likevel, men rett og slett blir boende.

Rett nedenfor balkongen min er det lille rare hjørnehuset til Aito og Amalia. På utebenken av gule fliser murt på husveggen sitter det alltid noen flere enn dem selv. Ofte de samme, men også skiftende. Naboer, barn og barnebarn og andre slektninger og venner. De prater om alt. Mest om hvem som sa hva, hvem som har fått barn, hva barnebarna gjorde i går, eller hvordan fotballkampen gikk – men den siste tiden har andre temaer dukket opp. Jeg hører ord som /parado/ /reforma/ /sin trabajo/ /sueldo/ /no cobra nada/ (oppsagt-reform-arbeidsløs-lønn-tjener ingenting). Det er ikke paradisisk for de som er født og oppvokst her. Enn så lenge kan de som jobber innen turistnæringen føle seg noenlunde trygge, men regjeringen Rajoys arbeidsreform merkes. Det er nesten umulig å få fast arbeid, korttidskontrakter kan sies opp på kort varsel, kompensasjonen er lik null. 32% av Kanariøyenes befolkning er nå uten arbeid. 39% av barna lever under fattigdomsgrensen. Utdannelse hjelper heller ikke. Studentene kaller seg /los pre-parados/ (ordspill /de forberedte/før-arbeidsløse/). Stillinger inndras i det offentlige helsevesenet og skolesektoren, lærerne får flere elever i klassene, flere timer og lavere lønn. På en gang. Pensjonister som tidligere hadde gratis legemidler må nå betale. De som har en liten pensjon må gjerne hjelpe barn og barnebarn å klare seg i det daglige.

Den store drømmen er å lære engelsk, tysk og norsk, og reise nordover for å finne en jobb innen EU.

Og Spanias bankvesen har fått 100 000 millioner euro av EU for å redde seg ut av krisa.


Lillibeth Lunde
norsklærer, Colegio Noruego, Gran Canaria